tirsdag 24. mars 2015

Grønt er skjønt, muligens....































Jeg har nesten hele mitt liv hatt et vanskelig forhold til gult og grønt. Det er farger som sjelden har fått innpass hos meg, med unntak av en litt mer grønnblå (petroleum) farge. Her om dagen lekte jeg meg litt med denne fargen. Fra før av har jeg dette lille avlastningsbordet som tidvis tilbringer mørke stunder på et rotete loft. En gang i tiden kjøpte jeg den lille ton-i-tonvesken i en gjenbruksbutikk, for det var et eller annet ved den. Jeg elsker ton-i-ton!
Så her om dagen var jeg så "klin gæren" at jeg simpelthen falt for to grønnlige ting på en og samme dag; nemlig en pute og en telysholder. Det var umulig å gå fra dem, og ekstra kjekt var det jo da at de kostet en slikk og ingenting men allikevel bidro til stor fornyelse på hjemmebane.
Billige kjedebutikker har alltid noen godbiter blant til tider mer intetsigende ting. Puten (med innerpute) er handlet på Europris til 99 kr. og telysestaken er kjøpt på Kid interiør til 29 kr. To gode kjøp spør du meg!

Sola stråler i "min" by i dag, og jeg velger å tro at min gamle mamma har rett. "En siste krampetrekning med snø og så VÅR!!"

HÅPER DU HAR FINE VÅRDAGER DER DU ER!

søndag 22. mars 2015

Snøværssøndag






























   Så lenge jeg kan huske har moren min snakket om "den siste krampetrekning av snø som må ned før våren kan komme på alvor". I dag 22.mars ser det ut som værgudene har bestemt seg for nettopp denne krampetrekningen. Når jeg titter ut vinduet seg jeg et hvitt,florlett lag på garasjetaket og plenen.
Jeg hufser meg og setter på de bærbare ovnene på full styrke og har sveivet sammen en sjokoladekake, for i morgen har min søte, gamle mamma bursdag. Den skal feires her, og den gamle, fjonge damen ønsker seg helst taco til middag. Enkelt og kjekt for meg! Taco skal bli!

Fra annen etasje høres lyder av oppussingsarbeid; et hammerslag her og et hammerslag der, og av og til titter en arbeidskar fram som ikke akkurat er i finstasen.
Vi (vel, far i huset)  har tatt fatt på eldstemanns rom. Ungdomsskole-gutten vår ønsker panel på veggene, strammere stil og ikke minst mye hvitt, grått og sort.
Rommet ble pusset opp da han var åtte måneder, så sånn sett er det forståelig at han ønsker noe nytt.
Den gangen ble det tapetsert i en melert, flyblå tapet.
Her er rommet under arbeid;




























Far i huset har slipet gulvet siden det var tykke lag med maling som begynte å flasse her. Gulvet skal bli malt i en gråfarge litt mørkere enn den som ellers er i huset.

Selvfølgelig skal du få en titt når rommet står ferdig!
Poden reiser snart på fotball-treningsleir til Spania, og vi håper å få gjort mest mulig den uka han er borte. Når dette rommet så er ferdig er det lillebroren (som bare er 14 måneder yngre) sitt rom som står for tur. Vi trenger ikke ha fritidsproblemer eller kjede oss framover!

HA EN KOSELIG SØNDAG; RUFSEVÆR ELLER EI!

onsdag 18. mars 2015

Påsken nærmer seg































Enkel pynt er i min gate. En gammel bok er gull verdt (kjøpes for en tier i en gjenbruksbutikk)
Her om kvelden satt jeg ved langbordet og klippet denne super-enkle påskepynten som skal henges på grener plukket inn fra skogen. Det eneste man trenger er; en gammel bok, hyssing, saks,limstift og kanskje noen sirkel-klistremerker fra Søstrene Grene.




























Det enkle er ofte det beste, synes jeg. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å tumle rundt på loftet en dag og lete etter materialer en kan få ideer til å lage noe av. Så kanskje ; vips er jeg tilbake.


HÅPER DU HAR GODE VÅRDAGER!!!

onsdag 4. mars 2015

Lampeskatt i Telemark og heia Finn.




























    Helt siden jeg så kobberlampen til Tom Dixon første gang, har den alltid ligget i bakhodet mitt. Jeg har møysommelig revet ut bilder av den i diverse interiørmagasiner og fått vilter hjertebank når jeg har sett den på en eller annen instagramkonto. Det er DA, jeg tenker at den tingen nok skal bo hos oss. Far i huset og jeg har flere ganger tittet på lampen på Lune Hjem i Tønsberg og ofte har vi  konkludert med at den kanskje er litt for stor for lillestua. På grunn av den lille gips-rosetten i taket kunne den jo ikke henge rett over bordet, og kanskje ville vi stange hodene våres i denne rause kobberkula......




























Så satt jeg da der på Finn.no sist fredag, og av gammel vane søkte jeg på "Tom Dixon". Så poppet den opp denne lampen som befant seg i Lunde i Telemark og kostet 2500 kr. Ordinær pris på lampen varierer litt men på Lune Hjem koster den 4799 kr.
I det siste har jeg selv solgt en del ting på Finn, og da gjør vi det sånn at disse pengene går inn i noe morsomt, det være seg en interiørting eller en liten tur. Da er det ekstra motiverende å rydde og selge! Pengene til lampen var sånn sett i boks og Lunde i Telemark er 10 mil unna Kasparashuset. Her er far i huset skikkelig gem, han er aldri redd for å ta en kjøretur om det så tar litt tid. "Vi kjører til Lunde i morgen lørdag og tar det som en tur" sa han entusiastisk. Jeg kastet meg på mobilen og litt etter hadde jeg en avtale med selgeren i Lunde. Det boblet inni meg, snart... snart skulle kobber-vidunderet få et nytt hjem, og det var hos oss!
Vi skjøv bort tanken på lampens størrelse for en stund og var enige om at ble det helt feil, ville vi lett kunne selge den igjen for samme pris på kjære Finn.
Så kjørte vi da av gårde far i huset og jeg lørdagsformiddag med fulle kaffekopper med lokk og litt mørk sjokolade med pistasj og salt i. Gutta Boys ble igjen hjemme, spilte FIFA og kokkelerte.

Det er gøy å kjøre på ukjente veier! Nydelig natur fikk vi med oss og et par bruktbutikker som bonus.
I Lunde fant vi et koselig hus med utsikt mot vannet og der levde Dixonlampen et anonymt og sørgelig liv. Fra å ha hengt stolt og majestetisk i taket på en Oslo-leilighet med god høyde, hadde familien flyttet til et koselig lite hus hvor det var lavt under taket, og aldri funnet plass for lampen.

Vi var vanvittig spente da vi bar Dixon-lampa inn i lillestua og skulle prøve den. Ville den bli for stor? Tror jeg ga fra meg et lite gisp og gledesutrop da jeg raskt skjønte at jeg kunne gå under den uten å kroke meg.
Opp kom den med en gang, men jeg må fortelle dere om det lille "sjokket" vi fikk da kvelden kom og vi satte på lyset. Man burde selvfølgelig tenkt ut at den ga lite lys med formen den har, men jeg har en tendens til å tenke mer estetikk enn praktiske hensyn. Vi måtte sette oss ned å le litt. Lampen ga bare  fra seg lys rett ned og det var særdeles varmt, rene disco-belysningen.  Hele stuen endret seg og ble ganske ukjennelig, og en stund tenkte jeg at dette varme rødglødene lyset ville gi meg hodepine.

Nå har det gått noen dager og vi er blitt vant til den lune hula lillestua er blitt på kveldstid, og vi har løftet inn et leselys. Vi angrer ikke et sekund på lampa, og den blir beglodd og beundret hver dag.

HA EN HERLIG TIRSDAG!